Velkommen til oss!


Jeg vil gjerne dedikere mitt første innlegg til dere, til båtfolk på facebook, fordi det var dere som i forrige uke gjorde at eventyret mitt plutselig ble reelt.

I sommer kjøpte jeg damen i mitt liv, Snuppa, en Jeanneau Rush 97. Planen var egentlig å kjøpe leilighet i Oslo, men midt i budrundene i fjor vinter, etter å ha tenkt meg om tre ganger, fant jeg ut at jeg ikke kom til å ha glede av en leilighet som tvinger meg til å være i Oslo for alltid og gi meg dårlig økonomi de neste 10 årene. Så da ble det seilbåt i stedet.

Foto: Mats Grimsæth Man sier at materielle gleder ikke er ekte, men dette var virkelig ekte lykke på 32 fot. Jeg brukte sommeren på å feire, bli kjent med båten, ta båtførerprøven, bade og gjøre det hyggelig ombord. Den følelsen av å sitte helt alene i en seilbåt som bare er min, høre på radioen, lese en bok og drikke et glass rødvin fikk jeg kjenne på, og jeg kunne ikke hatt det bedre!

Etter å ha brukt mye tid utpå Oslofjorden alene med Snuppa for å bli trygg på henne og kjenne på hvordan det er å seile alene, begynte jeg å fantasere om å seile langt. Samtidig hadde jeg en venninne som mente at jeg hadde passet så godt inn på Queensland i Australia. Og slik begynte tankene å vandre.

Foto: Mats Grimsæth Jeg la ut et innlegg på båtgruppene på Facebook og spurte om noen hadde brukt langturutstyr liggende som kunne selges billig. Først så var det en som ville gi meg en gummibåt. Jeg ble så glad! Jeg gikk på trening og jogget så fort som jeg aldri har jogget før. Da jeg kom hjem igjen hadde jeg fått så mye respons at jeg måtte logge av og gråte litt før jeg gikk igjennom hva folk hadde skrevet. Og ikke bare har jeg fått masse nyttig utstyr, men jeg har vært hjemme hos erfarne seilere som har delt historier, kommet med tips over en kopp kaffe. Jeg har fått så mange hyggelige tilbakemeldinger, mer utstyr enn jeg noen gang kunne drømme om og mange nye venner.

Planen framover nå er å sluke til meg alt av informasjon og erfaringer, oppgradere Snuppa og lære alt jeg kan lære før jeg reiser i slutten av juli/begynnelsen av august. Og som filmstudent er jeg godt i gang med å dokumentere hva som skjer for at dere skal få ta del i dette. Så håper jeg dere har lyst til å følge med.

Så hva er det egentlig nå som hindrer meg i å seile til Australia? Ingenting.

Nå blir det tur på meg! Og det er takket være dere. Og mamma og pappa, såklart. Som alltid stiller opp og heier på mine syke planer.

Jeg gleder meg til å dele mer av denne sinnsyke reisen med dere og håper dere vil følge med på oss i årene framover. Tusen takk for all støtte, hjelp og hyggelige ord! Uten dere hadde det fort ikke blitt noe av.

Stor klem fra Oda og Snuppa