Lykkelig i La Coruña


For english, see below

Biskaya tok nesten knekken på meg. Alene i Viveiro med lokalbefolkningen, en båt som så falleferdig ut og masse tanker om å droppe Australia og heller seile rundt i Middelhavet.Jeg var innstilt på å komme meg til La Coruña fast bestemt på at alle mine problemer kunne løses der. Natt til onsdag ankom jeg byen og følte at jeg hadde nådd et stort mål.

La Coruna bydde på sydentemperaturer og er en nydelig by. Jeg trasket rundt for å finne løsninger på den lange listen med ting som måtte fikses. Seilet ble levert inn til en seilmaker og jeg fikk kjøpt det meste på båtbutikken.

Christian Radich lå til kai ikke langt unna og jeg ble invitert på omvisning og øl. En sosialisering jeg hadde lengtet lenge etter. Senere kom norske SkyDancer og la til i samme havn etterfulgt av Shela og Vesper, som jeg hadde seilt sammen med fra Frankrike og Gurnsey. Så mange flotte folk samlet i solskinnsbyen La Coruna, og jeg inviterte på middag og øl utpå kvelden. Siden jeg kjøpte båten har jeg alltid hatt en drøm om å overfylle båten med flotte mennesker. Dette fikk jeg oppfylt denne kvelden.

Det føles litt som at jeg har et sosialt batteri som må fylles opp innimellom for å være skikkelig lykkelig. Det batteriet var fulladet når jeg dro fra La Coruna.

Neste stopp var Camariñas sammen med Shela og Vesper med et eget formål: jeg skulle ankre opp for første gang helt alene. Det føltes litt tryggere når jeg hadde folk rundt meg i tilfelle noe skulle gå galt. Ankringen gikk smertefritt for seg og ikke en ting å utsette på gjennomføringen (fra eget subjektive ståsted)

Bildedryss:

The bay of Biscay almost defeated me. Alone in Viveiro with locals, a boat that looked like it was braking down any moment and lots of thoughts about dropping Australia and rather sail around the Mediterranean.

I was determined to go to La Coruna and fixed to the thought that all my problems would be solved there.

Wednesday morning I arrived at the city and felt that I had reached one of my important targets.

La Coruna greeted me with tropical temperatures and is a lovely city. I trudged around to find solutions to the long list of things that needed to be fixed. The sail was delivered to a sailmaker and I got most of what I needed in the local chandlery.

The full-rigged three-masted Christian Radich was moored not far away and I was invited on tour and beer. A socialization I had longed long after.

Later the Norwegian Skydancer came to the same harbor followed by Shela and Vesper I had sailed together with from France and Gurnsey. So many great people gathered in the sunny city of La Coruna, and I invited for dinner and beer in the evening. Since I bought the boat, I've always had a dream to overcrowd the boat with great people. This dream was fulfilled this evening.

It feels a like I have a social battery must be topped up occasionally to be really happy. The battery was fully charged when I left La Coruna.

Next stop was Camariñas with Shela and Vespers with a special purpose: I planned to anchor for the first time all alone. It felt a little safer when I had people around me in case anything should go wrong. Anchorage went off without a problem and not even a slightest glitch in the implementation (seen from my own subjective point of view)