Snuppas andre atlanterhavskryssing

21.05.2017, Stemnigsrapport fra 31,6.463N 42,30.918V

Det blåser 3m/s og vi seiler i 3,5 knop. Vi har gått for motor i hele dag og har akkurat skrudd den av for å spare diesel. Det er så stille her ute at om jeg lukker øynene er det akkurat som at båten ligger ankret i en eller annen trygg bukt. I stedet befinner vi oss midt ute på Atlanterhavet, omtrent så øde som det går an. Det eneste som høres er en beskjeden bølgeskvulp når båten skjærer igjennom vannet.

Mens vi venter på at månen skal stå opp er det bekmørkt rundt båten. Stjernehimmelen er så klar og morilden lager fyrverkeri etter båten.

-------- oOo --------

The wind is 3m/s and we sail in 3.5 knots. We have been motoring the whole day and have just turned it off to save diesel. It's so quiet out here that if I close my eyes it's just like the boat is anchored in some safe and quite bay. Instead we find ourselves in the middle of the Atlantic Ocean, about as desolate as it goes. The only thing that sounds is a modest breeze when the boat cuts through the water.

While we are waiting for the moon to rise, it's completely dark around the boat. The starry sky is so clear and phosphorescence makes traces of fireworks after the boat.

19.05.2017 Dag 13:

Vi er endelig over halvveis! Den første uken gikk vi så mye sikk sakk før vi ble venner med vindroret, så nå håper jeg at siste halvdel går litt raskere.

Vi er nå inne i et høytrykk som gir nesten vindstille og flatt hav. Om noen har kontakter hos værgudene så ønsker vi mer vind! Eller hval.

To dager på rad har vi fått fisk på kroken akkurat i tide til frokost. Fersk dorado og barracuda på skiven er noe av det beste som fins. Og jeg har trosset frykten for hai og udyr og badet midt ute på Atlanterhavet! Jeg fikk litt panikk, så badet varte i ganske nøyaktig ti sekunder.

-------- oOo --------

Day 13:

We are finally over halfway! The first week we sailed zig-zag so badly before we became friends with the wind vane, so now I hope the last half goes a little faster.

We are now in a high pressure that gives almost no wind and flat sea. If anyone has contacts with the gods, then we want more wind! Or whale.

For two consecutive days we have got fish on the hook just in time for lunch. Fresh dorado and barracuda on a slice of bread is some of the best dish ever. And I've fought the fear of sharks and all the terrible animals that are down there and took a swim the middle of the Atlantic! I got a little panic, so the swim lasted for quite exactly ten seconds.

13.05.2017, dag 6 og 7:

Dag 6 og gledens dag. Vi brukte dagslyset på å finne ut av hvordan vindroret kunne forbedres for en stødigere kurs. De to siste dagene hadde vi styrt mer mot USA og Marokko, enn mot Azorene. Etter mye knoting og frustrasjon lagde vi en ny vindfløy som vi har valgt å kalle Atlantic Fly Wing 2.0. Features: moderne design, superlett materiale, gjennomsiktig for å ikke blokkere sikten akterut, og ikke minst: den styrer båten dit den får beskjed om.

Dag 7:

Endelig litt fart på skuta! Nå har vi hatt noen dager med ganske lite vind og vingling fram og tilbake mot øst og vest. Det er ganske imponerende at det kan være så vindstille og flatt hav midt ute på Atlanteren.

Den nye vindfløyen fungerer latterlig bra og styrer oss rett på Azorene med 6 knops fart. Om noen trenger en optimal vindfløy, så vet dere hvem dere skal snakke med.

-------- oOo --------

Day 6 and the day of joy. We used the daylight to find out how the wind pilot could be improved for a steady course. The last two days we had steered more in the direction of the United States and Morocco than to the Azores. After much fuzz and frustration we made a new wind vane called Atlantic Fly Wing 2.0. Features: Modern design, super light material, transparent to prevent the the sight to the stern, and not least: it steers the boat where we command it.

Day 7:

Finally som little speed on the boat! Now we have had a few days with quite little wind and wobbling back and forth to the east and west. It is quite impressive that it can be so little wind and flat sea in the middle of the Atlantic.

The new wind vane works ridiculously well and stars us right on the Azores at 6 knots speed. If anyone needs an optimal windshield, you'll know who to talk to.

11.05.2017, dag 6:

Dag 6 er i gang og livet til sjøs er ganske bra!

Etter at Helmer (autopiloten) stakk oss i ryggen når vi trengte ham som mest, har vi nå lagt all vår tillit til den provisoriske løsningen på vindroret. Man skal aldri undervudere en kleshenger og duckttape! Det har vært mye krangling og kursen har vinglet fram og tilbake, men så lenge vi slipper å være fengslet til roret i ukesvis er det kjærlighet i bunn. Dagene går fort forbi og at det fins klokker og tid er glemt for lenge siden. De eneste tidene vi forholder oss til er soloppgang, solnedgang og sulten.

I dag er dagen for å kaste ut litt fiskesnøre, for nå begynner jeg å bli lei av hermetisk corn beef og bønner.

-------- oOo --------

Day 6 is here and the life at sea is pretty good!

After Helmer (the autopilot) stabbed us in the back when we needed him at most, we have now put all our confidence and trust in the provisory solution on the wind vane. You should never underestimate a wire hanger and duck tape! There has been a lot of arguing with the wind vane, and wobbling from starboard to port, but as long as we can avoid being chained to the helm, there is always underlying love.

The days go by and the fact that there is something called watches is forgotten a long time ago. The only times we relate to are sunrise, sunset and hunger.

Today it is the time to try the fishing line, for now I'm getting tired of canned corn beef and beans.

09.05.2017, dag 4: Da er vi endelig i gang på den store seilasen over Atlanterhavet igjen. Før avreise, lørdag kl 10:40, begynte vi å stille spørsmål om hvorfor vi i all verden skulle forlate paradis til fordel for en tre ukers seilas over et verdenshav. Vi kom ikke noe lengre i samtaleemnet, for her sitter vi: Dag 4 og hav på alle kanter.

Været har vært fint, og vindens østlige retning har ikke plaget oss noe mer enn at det ikke går an å bruke toalettet som ligger på lo side. Vi begynner å bli vant med at hele leiligheten konstant ligger på 25 graders helning.

I natt havnet vi midt oppi en rekke med squalls som alle ville ta en sving med Snuppa. Hele himmelen var svart, vinden økte og det typiske bergensregnet meldte seg for fullt. Det ble en søvnløs natt og da autopiloten røk av noe vi tror er en overbelastning på motoren, vurderte vi å snu. Andreas, eller årets mann, klarte å fikse sammen en vindfløy til vindoret av en kleshenger, en bosspose og duckttape. Nå er motet oppe igjen og vindroret styrer oss i retning Azorene!

-------- oOo --------

Finally we have begun the big sail across the Atlantic Ocean again. Before departure, Saturday at 10:40, we started to ask why we should leave paradise in the world for a three week cruise over a world ocean. We did not get any further in the conversation topic, and here we are: Day 4 and sea on all sides.

The weather has been nice, and the wind's eastern direction has not bothered to much and we are still able to use the toilet on the windward side. We are getting used to the fact that the entire apartment is constantly on a 25 degree slope.

Tonight we ended up in the middle of a series of squalls -everyone of them wanted to take a tango with Snuppa. The whole sky was black, the wind increased and the typical heavy rainfall I know from my home town Bergen fully signed up. It became a sleepless night and when the autopilot gave up and broke down in something we think is an overload on the drive, we considered turning. Andreas, or the man of the year, managed to fix a wind vane to the wire hanger, a bosom bag and duck tape. Now the courage has returned and the wind vane steers us towards the Azores!


Recent Posts

See All