Om vår siste atlanterhavskryssing


Azorene var lykke på jord. Etter en lang seilas fra varme strøk var det deilig å ha beina på fast grunn igjen. Vi ble tatt i mot på Horta av Andreas sine foreldre som stilte med dusj, mat og svensk godis. En svært avslappende uke i Horta seilte vi til øyen Teciera. Mens stormene herjet på havet rett utenfor, nøt vi en bar-til-bar runde i den sjarmerende byen. En ny avslappende uke stod for tur og vi fikk begge et alvorlig tilfelle av bryggesyken. Det er så behagelig å ligge i havn! Ubegrenset med strøm, varm ferskvannsdusj, øl og god mat. Planen var å dra søndagen da været hadde roet seg, men så kom vi på at vi måtte fylle gass. Gass-stasjonen var selvfølgelig ikke åpen i helgen, så vi måtte ‘dessverre’ utsette avreisen mot Irland til mandag. På mandag funket ikke noen av visakortene da vi skulle betale og måtte komme tilbake på tirsdag. På tirsdag ble det plutselig en del å fikse, og jeg hater å stresse før avreise. Så da ble det avreise onsdag.

Andreas disket opp med pølse i brød og Värm korv boogie mens vi seilte ut moloen og satte kurs for Irland. Vi sjekket været en siste gang før vi mistet mobildekningen og oppdaget at værmeldingen plutselig var helt motsatt av det den viste dagen før: Motvind eller ingen vind. Vi gikk igjennom hvilke alternativer vi hadde, men uansett hvordan vi snudde og vendte på det så var det bare dårlige alternativer. Det kjipeste med lite vind er først og fremst at vi må ha på motoren, men det verste er at vindroret ikke klarer å styre og vi derfor må styre for hånd.

Det var en deppa gjeng som motorseilte ut mot horisonten…

‘Vi skal ikke ta en titt på autopiloten igjen da?’

Og så gjorde vi det. Utmerket teamwork, noen sikringer, lodding og timer senere hadde vi en fungerende autopilot! Lykkelig og ved godt mot motorseilte autopiloten oss inn i solnedgangen og for å gi hele situasjonen en ekstra klisjé fikk vi et lekent besøk av en flokk delfiner.

Det var slutten på dag 1.

Dag 2: Motorkjøring.

Dag 3: Motorkjøring og ny værmelding.

Det var ikke meldt noe vind de nærmeste dagene, så vi bestemte oss for å holde kursen nordover for å unngå stillebeltet som lå omtrent over hele området mellom oss og Irland. Om værmeldingen holder det den lover (noe den aldri gjør), så finnes det vind lengre nord.

Dag 4: Det kom et lite vindkast, så vi skrudde av motoren. Stillheten som omfavnet oss var særdeles etterlengtet. 2,5 knops fart gjorde ingen ting. Jeg var bare glad for at vi hadde fremdrift som hverken slukte diesel eller bråkte. Knirkingen i bommen var imidlertid mer framtredende i denne ellers så stille tilværelsen.

Dag 5: Vinden spaknet enda mer og fartsmåleren viste 0,5 knop. Klokken var rundt 23 og oppdraget var å skru på motoren da vi oppdaget at fiskesnøret hadde hektet seg fast i noe under båten. Havet glitret av morild, så vi skrudde av alt av lanterner og lys inne. Hele verden rundt oss var beksvart og det eneste lyset var morilden som eksploderte bak båten. Jeg har aldri sett morilden lyse så kraftig før. Vi kunne se morilden rundt fiskelinen bak båten da vi prøvde å dra den inn, via hva enn den hadde kilt seg fast i under båten. Da kroken var nesten helt inne ved båten var det en svær selvlysende klump i vannet. Har vi fått en fugl på kroken? Jeg hentet lommelykten og lyste på en svær tunfisk! Ekstase og jubel i det Andreas dro ombord den 20 kg tunge tunfisken. Jepp, 20 kg tunfisk!

I skrivende stund står Andreas i byssa og ler mens han kutter opp monsterfileter av monsterfisken.

Snakkes om noen dager bønner og pasta!

Sammen med fisken kom det også vind. I seks døgn kunne vi ha gleden av en perfekt seilas og samtidig nyte følgende retter:

Tunfiskburger

Tunfiskpanne med løk og paprikasaus

Ingefær, chilimarinert tunfiskfilet

Tunfiskpanne med fløtesaus

Tunfiskpasta med løk og gulrøtter

Tunfiskwrap

Og masse tunfisk på skiven til frokost.

Dag 11: Land i sikte! To døgn igjen til Dublin. Da solen hadde gått ned hadde vi nådd kysten og fikk gleden av medstrøm til vi var utenfor Cork.

Dag 12: Da vi våknet var vi fremdeles utenfor Cork. Vinden hadde snudd og vi hadde motvind og en hel del motstrøm. Skitten, lei og øltørste tok vi en 90 graders vending og seilte inn til Cork. Da vi kom inn til havnen stod det en vakker bukett av en velkomstkomité og tok oss i mot: Kjetil fra S/Y Majan med bobler, og min gode venninne fra Oslo: Synne med familie, mat og øl.

Vi var begge godt fornøyd med valget. Godt selskap, en dusj, god mat og altfor lite søvn senere kastet vi loss kl 06 og satte kursen mot Dublin.