Tjuenitten - det store arbeidsåret


Tjuenitten - det store arbeidsåret. Det begynte i januar. Jeg var hjemme for å feire jul og sa ja takk til å koordinere en spillefilm til april. Det passet jo egentlig perfekt. Et relativt kort prosjekt mens jeg ventet på at vindene i Middelhavet skulle stabilisere seg. Denne spillefilmen skulle vise seg å være den tøffeste produksjonen jeg noen gang har jobbet på. For jobben min krever full oppmerksomhet, fokus, intensitet, helst døgnet rundt. Slik holdt vi på i tre måneder. Jeg har aldri noen sinne vært så sliten før. Første dag etter innspillingen var ferdig dro jeg rett tilbake til Snuppa som lå og ventet på meg i Spania. Gjensynsgleden var selvsagt stor, men jeg klarte ikke å finne roen. Jeg fikk tilbud om å jobbe på to nye TV-serier. Ni måneder til med jobb. Ni måneder er lenge å jobbe døgnet rundt. Jeg reiste tilbake til Oslo, denne gangen med flyttelass inn i et kollektiv. Jeg bodde på et ordentlig soverom på åtte kvadrat, jeg had

de et ordentlig klesskap og en ordentlig dusj. Det var fire år siden sist. Det var fantastisk å bo under slike ordnede forhold igjen og jeg nøt hvert sekund, men selv om jeg fikk kjenne på leilighetsluksusen er det ingen tvil om hvor jeg trives best. Hjemmet mitt er ombord i Snuppa. Jeg sover så godt der, selv om madrassen heller litt mot midten og dynen er full i salt. Og kaffen smaker aller best traktet igjennom filterholderen og opp i den solgule kaffekoppen min som jeg blir så glad av å drikke fra. Da kan ikke en leilighet i Oslo måle seg.

Det har vært et langt og tøft år. Jeg har møtt veggen minst to ganger og savnet Snuppa forferdelig mye. Det er lett å være etterpåklok, men det aldri for sent å gjøre endringer. 2020 er Oda og Snuppa sitt år. I år skal jeg ta vare på meg selv. Det er så mye jeg har lyst til og jeg er så privilegert om kan velge meg en destinasjon og dra på eventyr. Nå skal jeg først og fremst seile ut av EU etter å ha tilbragt 18 måneder her, og så starte på ferden nordover. Drømmen er å tilbringe sommeren langs norskekysten, men vi får bare se hva som skjer. Veien er målet.