Selvtillitsknekken

April 7, 2016

Etter fredagens episode hvor jeg klarte å finne ut av akslingen, ta den ut, bytte pakning og feste den på igjen, følte jeg at jeg kunne alt om akslinger. Jeg var på topp og følte at jeg kunne få til alt! 

 

Etter en søvnløs natt dro jeg spent ut til båten for å sjøsette. Hadde jeg klart å tette lekkasjen eller ikke? 

Båten ble satt på vannet og akslingen var tett som en snørrete nese i januar. Ikke en dråpe vann kom igjennom! Jeg startet motoren med verdens største glis om munnen, men fant fort ut at noe ikke stemte. Akslingen gikk ikke rundt, og båten drev ut på havet. Denne uheldige situasjonen endte med at mannen fra båtslippen måtte ta ut båten sin for å slepe meg inn igjen til land etterfulgt av at Snuppa måtte opp igjen på land for å fikse akslingen på nytt.  

Det var en typisk grine-situasjon. Men jeg gråt ikke. Det går nemlig ikke an å stå der og grine når jeg er såpss svart under neglene som jeg er nå. De to går bare ikke hånd i hånd. Det jeg hadde gjort feil var å skru en sinkanode på feil side og fikk ikke festet akslingen godt nok fast i hylsen. Sånn skjer, men aldri igjen. 

 

Det jeg har lært denne gangen er at man aldri blir ferdig utlært når deg gjelder akslinger. Herregud, læringskurven har vært bratt de siste ukene. 

Sjøsetting: Take 2 

 Og jeg kan melde om at jeg fikset problemet og at akslingen går rundt som aldri før! 

 

Please reload