Del 3: Redningsaksjonen

October 23, 2016

For english, see below


Rundt kl 22 på kvelden begynte det å blåse mer og bølgene bygget seg opp. Jeg var ganske utmattet og i mangel på et virkelig mannskap kalte jeg på min fantasivenn. Han satt ved siden av meg og skrøt over hvor flink jeg var å styre med bølgene. Vi satt og pratet ganske lenge og koste oss da plutselig bølgene var bekymringsverdig høye. Da forsvant han. Litt av en dårlig fantasivenn. Båten ble slengt rundt og jeg tviholdt på rorkulten. Det var ganske mye vind og bølgene begynte å tårne seg opp nå som jeg nærmet med grunnere farvann nær kysten. Men jeg var så nær mål at jeg var godt i gang med å planlegge mitt første måltid på land, dette skal nok gå bra.

 

Da jeg hadde rundt 25 nautiske mil igjen til La Coruna viklet tauet jeg hadde fått i propellen seg inn i roret slik at det låste seg. Dermed hadde jeg ikke lenger mulighet til å styre.

Kl 04 på natten konkluderte jeg med at den eneste løsningen jeg hadde var å tilkalle kystvakten og få hjelp til den siste få milene inn til land. Målet jeg hadde siktet på i tre døgn lå rett foran meg, og jeg hadde ikke mulighet til å komme meg dit på egenhånd. Utrolig irriterende.

Kl 06 kom redningsbåten og Paco hoppet om bord for å feste slepelinen og holde meg med selskap på turen inn til land. Vi lå ved siden av hverandre i cockpiten og så på stjernehimmelen mens vi pratet litt på spansk og litt på engelsk. Ganske romantisk i grunn. Jeg ble tauet inn til Viveiro og fikk en regning på 20 000 kr for redningsaksjonen.

 

Jeg har offisielt fullført en biskayakryssing single-handed og uten autopilot. Jeg tror dette er det største jeg har klart på egenhånd noen gang, og jeg gleder meg til kroppen er fulladet igjen, for da skal det feires!

 

Kryssing av Biskaya er en stor bragd og kan være krevende uansett hvor stor båt og mannskap, og hvor mye erfaring man har. Jeg er stolt over meg selv som klarte å fullføre selv om jeg var så langt nede som jeg aldri har vært før. 

 

Gratulerer med vel overstått til meg selv, og ikke minst Snuppa som leverer gang på gang som et trygt reisefølge.

 

En ting er sikkert og det er at jeg skal ikke krysse Biskaya igjen alene med det første og så skal jeg nyte en langhelg i SPANIA!!!

 

 

 

Around 22 o´clock in the evening, the wind started to blow even harder, and the waves were piling up. I was pretty exhausted. In lack of a real crew I called my imaginary friend. He sat beside me and boasted of how clever I was to rule the waves. We chatted for quite a while and enjoyed ourselves when suddenly the waves were worryingly high. Then he disappeared. Quite a poor imaginary friend. The boat was tossed around and I clung to the tiller. It was blowing quite hard and the waves from the Bay of Biscay started to pile up in the more shallow waters near the coast. But I was so close to the goal that I had started planning my first meal ashore, this is going to be good.

 

When I had about 25 nautical mil left to La Coruna, the rope I had in the propeller partly loosened and tangled into the rudder and blocked it. Thus, I no longer had control over the boat.

At 04 o´clock at night, I concluded that the only solution I had was to call the coastguard for assisting me the last few miles to shore. The goal I had aimed for in three days was lying right in front of me, and I had no chance to get there on their own. Incredibly annoying.

 

At 06 o´clock the SAR boat from the Spanish coastguard came, and Paco jumped on board to attach the towline and keep me company on the trip to shore. We lay side by side in the cockpit and looked at the starry sky while we chatted a bit in Spanish and some in English. Quite romantic in fact. I was towed to Viveiro and got an invoice of NOK 20 000 for the rescue operation.

 

I have officially completed a crossing of the Bay of Biscay single-handed and without autopilot. I think this is the biggest achievement I have ever done and I cannot wait until I´m  fully recharged again, and in the mood for celebration!

 

Crossing the Bay of Biscay is a great achievement and can be challenging no matter how big boat and crew you have, and no matter your experience. I am proud of myself manging this, even though I was so down and exhausted I've ever been before.

Please reload