Del 2: Tau i propellen

October 23, 2016

For english, see below

 

Jeg  begynte å bli tappet for krefter. Dehydrert etter alle tårene og jeg hadde ligget ute og styrt i cockpiten hele natten gjennom flere regnbyger og forsøkte å bruke så lite energi som mulig. Hver gang jeg duppet av ville båten styre opp mot vinden og seilte tilbake mot Frankrike igjen til jeg våknet. Jeg aner ikke hvor mange ganger det skjedde, men jeg følte at jeg ikke rikket meg av flekken. Hele den dagen lå jeg bare der og styrte. Jeg fikk endelig besøk av noen delfiner som lekte rundt båten i timevis. Det er ganske fortryllende å se på, og en stor oppmuntring.


Neste natt var månen bak skyene og det var bekmørkt. Siden det ikke var noe å feste øynene på, ikke noe lys, stjerner eller land, var det vanskelig å beholde retningssansen. Plutselig røk  bomløften, tauet som går fra bommen og opp i masten, i utgangspunktet ikke en stor sak fordi seilet holder seg oppe uten dette tauet. Det blåste 10 m/s og jeg tenkte at seilet måtte ned for å få kontroll på situasjonen. Jeg startet motoren, silte rorkulten opp mot vinden for å klare å få ned seilet, slapp storseilfallet og løp fram på dekk for å hale ned seilet de få sekundene jeg hadde før båten hadde snudd seg med vinden igjen. Slik holdt jeg på ganske mange ganger da jeg ikke hadde noe hjelp til å holde stødig kurs opp mot vinden. Både seil og tau lå rundt på dekk i fullstendig kaos. Motoren begynte å pipe og jeg skjønte med en gang hva som hadde skjedd. Et tau hadde satt seg fast i propellen og motoren stoppet. 

Det beste med å ha seilbåt er at det følger med seil. Med den vinden som var burde jeg klare å seile til mål og legge til kai for seil. Motivasjonen var på topp og jeg kunne kjenne lukten av Spania i det fjerne. 
Jeg glemte alt som het klokke og ETA, og bestemte meg for å slappe av og kose meg.  Den klokeste beslutningen jeg tok hele turen. Timene gikk unna og jeg hadde flotte seileforhold med vinden bakfra innover mot spanskekysten. Solen varmet godt jeg seilte overraskende fort. Nå var det ”bare” 60 mil igjen til mål!
Den siste natten lå jeg og speidet etter stjerneskudd. Jeg hadde noen ønsker jeg trengte å få oppfylt. Jeg fikk i hvert fall innvilget ett: Månen lyste vei. Så får vi se hvordan det går med de andre ønskene.

 

My strength was draining, and I was feeling dehydrated. Maybe because of the many litres of tears I had wept? I had been out in the cockpit helming the whole night through several rain showers and tried to use as little energy as possible. Every time I dozed off, the boat steered into the wind and headed back to France until I woke up. I have no idea how many times it happened, but I felt I did not gain any miles towards the target. I finally got a visit from dolphins playing around the boat for hours. It is quite enchanting to look at and was an important encouragement for me.

 

The next night was the moon behind the clouds and it was pitch dark. As there was nothing to fix the eyes on, no stars, no lights or shore, it was difficult to keep the sense of direction. Suddenly the boom lift, the rope from the end of the boom to the mast head, snapped. Basically not a big issue because the sail remained in position without this rope. It blew 10 m/s and I decided however that the main sail had to be taken down in order to get control of the situation. I started the engine, steered the boat to windward to be able to bring down the sail, released mainsail halyard and ran up on deck to haul down the sail the few seconds I had before the boat had turned with the wind again. As I didn’t have any steering aid, I had to run back and forth between the foredeck and the tiller to correct the course. Both sail and rope lying around on deck in complete chaos. Next, the engine began to beep and I knew right away what had happened. A rope was stuck in the propeller and the motor stopped.

 

The best thing about having sailboat is that it comes with the sail. With the wind blowing I should be able to sail to the destination and go into the docks by sail. My motivation was great and I could smell Spain in behind the horizon.


I forgot all about the clock and ETA, and decided to relax and enjoy myself. The wisest decision I took the whole trip. Hours passed away and I had great sailing conditions with wind from behind towards the Spanish coast. The sun was warming I sailed surprisingly fast. Now it was "only" 60 mil to goal!


The last night I was lying and watching for shooting stars. I had a few wishes I wanted to get fulfilled. I got at least granted one: The moon shone way. So we'll see how it goes with the other desires.

 

Please reload