The Race Against the Time

November 10, 2016

 For english, see below 

Det var meldt 4-5 meter bølger inn fra Atlanterhavet mot Portugalkysten litt senere i uken. Jeg hadde bare tid og vei for å rekke Lisboa før disse skulle treffe kysten. Det var også meldt mye vind, og jeg ville ikke være ute på havet da. Nøye beregning måtte til. Bølgene skulle treffe natt til lørdag, 290 mil, snittfart på (i beste fall) 5 knop, null vind, motorkjøring og dieselforbruk. Det skulle gå akkurat, men jeg måtte ta et stopp underveis for å fylle diesel. Med en fungerende autopilot (!) var motet på topp. Jeg dro opp ankeret  og la ut fra Camariñas kl 10 på morgenen. 

 

Jeg hadde byttet ut strømforsyningen til autopiloten før jeg startet og det så lovende ut. Jeg takket og takket ut i luften til hvem enn som hørte på for en fungerende autopilot. Jeg kunne lese en bok, gå på toalettet, lage mat mens båten holdt stabil kurs. En luksus jeg ikke hadde vært borti på veldig, veldig lenge. De første timene gikk fort, jeg seilte ut på 100 meters dyp for å unngå fiskebruk når det ble mørkt. Med litt regn i luften lagde jeg en halvveis komfortabel godstol i døråpningen under sprayhooden for natten. Mørket hadde lagt seg kl. 20 og jeg sovnet på flekken. 20 minutters alarm før jeg måtte strekke på hodet for å se etter båter og sjekke kursen. 20 minutter til og samme prosedyre. 

 
Morgenen etter begynte jeg å nærme meg første (og eneste) stoppested. Rett nord for Porto skulle jeg fylle diesel og jeg hadde planlagt nøyaktig 1 time pit-stop. Jeg fortøyde båten, løp opp til resepsjonen og spurte om å fylle diesel. "Sorry, the diesel pump is not working at the moment." To hjelpsomme gutter foreslo at jeg kunne høre med noen på den andre siden av marinaen om jeg kunne bli kjørt til nærmeste bensinstasjon. Jeg løp bort og fant fort ut at det var siesta. På døren stod det at de åpnet om en time. I Spania og Portugal er siestaen hellig, og ikke så mye å gjøre med det. Jeg benyttet anledningen til å kjøpe meg mat på nærmeste restaurant og løp tilbake til marinaen for å sitte utenfor å vente. Et kvarter før åpningstid kom det en mann kjørende og var klar til å hjelpe. Jeg fikk låne en trillebår og en ekstra jerrykanne og kunne trille bort til bensinstasjonen som "lå rett rundt hjørnet" med fire jerrykanner. 

Bensinstasjonen lå ikke rett rundt hjørnet. Vel framme fikk jeg fylt dem opp og skulle trille tilbake. 112 liter diesel og tilsvarende i vekt trillet jeg tilbake i rasende tempo. Etter å ha trillet over diverse humper og hindringer i veien kom jeg fram til marinaen med kramper i armene og så svett som jeg aldri har vært før. 100 meter ned og bort bryggen til båten og trillebåren ville ikke trille lengre. Det stod ca 20 menn rundt meg og så på at jeg stresset og svettet meg å bære 25 liter om gangen bort til båten. Da jeg hadde to kanner igjen kom det en (veldig kjekk) mann løpende og hjalp til. Halleluja! 

 

Ca. seksti sekunder etter at tanken var fylt og jerrykannene lagt i stuerommet kastet jeg loss fra Leixoes med kursen videre sørover. Jeg var 30 minutter bak skjema. Dagslyset brukte jeg til å holde en fornuftig kurs sør, men samtidig utenfor 100 meterslinjen før mørket kom. 

Med mørket fulgte også et vanvittig uvær med lyn, torden, regnvær og 16 m/s vind rett i mot. Lynet holdt seg på avstand ganske lenge, men lyste opp hele himmelen og havet rundt. Det sparte absolutt ikke på kruttet! Det nærmet seg fort og jeg følte det var tryggest å oppholde seg i salongen under et teppe. Vinden og bølgene rett i mot gjorde at farten senket seg betraktelig og ETA var nå langt utpå morgenkvisten, lenge etter bølgene skulle treffe kysten. Jeg sovnet til slutt og da dagslyset kom var farten tilbake på 5,5 knop. Jeg kjørte motoren litt ekstra og lå på 6 knop ganske lenge. En ny ETA klokken 00:00 burde holde. 

Det var nå 10 timer igjen til ankomst og jeg laget mat for å ha noe å gjøre (dvs koke vann til en ny porsjon Real Turmat.) Rastløs, spent og veldig klar for å nå Lisboa og "Landkrabbene" Sigurd og Tobias. 

Overlykkelig over å (fremdeles) ha en fungerende autopilot, men livredd for at planen skulle ryke i form av fiskegarn i propellen nærmet jeg meg sakte, men sikkert målet. 

 

Kl 23:00 følte jeg det var på tide å droppe alle tanker om fiskegarn og juble. Gladmusikken stod på fullt og Sigurd lovte å stå klar på kaien når jeg ankom Oeiras. 

Så lykkelig, trøtt og sliten, men mest lykkelig, kastet jeg fortøyningene til Sigurd og la til i Oerias marina. 

Nå, morgenen etter ankomst, har jeg fått en veldig god frokost hos Landkrabbene og er klar for å nyte resten av turen! 
 

 

 

It was forecasted 4-5 meter waves in from the Atlantic towards the coast of Portugal later in the week. I barely had time to reach Lisbon before these would hit the coast. It was also predicted strong wind, and I would rather not be out at sea then. Careful planning had to be done. The waves would hit the coast early Saturday. 290 miles, average speed (at best) to 5 knots, zero wind, motor sailing and consumption of diesel. It should go right, but I had to take a stop to fill diesel. With a functioning autopilot (!) the spirit was high. I hoisted the anchor and set out from Camariñas 10am in the morning.

 

I had installed a new power supply to the autopilot before I started and it looked promising. I praised over and over again to whoever was listening to me over a well functioning autopilot. I could read a book, go to the toilet, cook while the boat remained stable course. A luxury I had not experienced in a very long time. The first hours passed quickly, I sailed on 100 meter depth to avoid fishing gear in the dark. With a little rain in the air, I tried to make a kind of comfortable chair under the dodger for the night. Darkness had settled at 20 pm and I fell asleep on the spot. 20 sleep before the alarm woke me to look for boats and check the course. Another 20 minutes of sleep and a repetition of the procedure.

 

The morning after, my first (and only) pit stop was approaching. Just north of Porto I planned to refuel diesel and my schedule only allowed for only1 hour stop. I moored the boat, ran up to the front desk and asked for diesel. "Sorry, the diesel pump is out of order for the moment." Two helpful guys suggested that I could check with someone on the other side of the marina to give me a ride to the nearest gas station. I ran away and soon found out that it was siesta. The sign on the door said that they would open in an hour. In Spain and Portugal siesta is a holy thing, and not so much to do with it. I took the opportunity to buy my food at the nearest restaurant and ran back to the marina to sit outside waiting for the siesta to end. Fifteen minutes before opening time, a man came running and was ready to help. I borrowed a wheelbarrow and a spare jerry can and could roll over to the gas station supposedly lying "just around the corner".

 

The gas station was not "just around the corner". I got the jerry cans filled up and was ready to go back. 112 liters of diesel and equivalent weight I rolled I back in a furious pace. After numerous bumps and obstacles, I approached the marina with cramps in arms and as sweaty as ever before. 100 meters away from the boat the wheelbarrow broke  down. There were about 20 men around me and saw me struggling and sweating and carrying 25 liters jerry cans at a time over to the boat. Finally, with two cans left a (very handsome) man came running to help. Hallelujah!

 

About sixty seconds after the tank was filled and jerry cans placed in the locker,  I set off from Leixoes heading further south. I was 30 minutes behind schedule. As long as I had daylight I kept good course, sailing at the 100 meter depth line as the dark came. With darkness a frenzied storm with lightning, thunder, rain and 16 m/s wind came up. The lightning kept their distance quite long, but lit up the whole sky and sea around. As is approached me, I started to get nervous and felt it was safer to stay below the deck under a blanket. The wind and waves straight in the nose slowed me down, and the ETA was now way after the time the waves and wind where to hit the coast. I finally fell asleep finally and at dawn I was back with the normal speed of 5.5 knots. I ran the engine a little extra and gaining an extra 0.5 knot. A new ETA at 00:00 should be OK.

 

It was now 10 hours until arrival and I prepared a delicious meal to keep myself busy (that is boiling water and mixing it with instant dinner) Restless, excited and very ready to reach Lisbon and the Norwegian boat "Landkrabbene" with Sigurd and Tobias.


Overjoyed to (still) have a functioning autopilot, but terrified that the plan should break due to fishing gear in the propeller, I approached slowly but surely the goal.

 

23:00 I felt it was time to drop all thoughts of fishing gear and I started cheering. Happy music was on full and Sigurd promised to be ready at the pier when I arrived Oeiras.

 

So happy, tired and exhausted, but most happily, I threw moorings Sigurd and docked in Oerias marina.

Now, the morning after arrival, I've got a very good breakfast onboard "Landkrabbene" am ready to enjoy the rest of the trip!

Please reload