Portugisisk Thailand

November 11, 2016

 

For english, see below

 

Etter et par dager i Oeiras med kortspill, strandfest og nytelse av å være ferdig med stresset, følte jeg endelig at mitt eventyr hadde startet på ordentlig.

 

Sigurd og Tobias AKA "Landkrabbene" hadde jeg hatt kontakt med siden Amsterdam, men med mine uhell som på rekke og rad oppstod og forsinket meg, fikk de et stort forsprang. Endelig hadde jeg klart å ta dem igjen. To spreke eventyrere uten alt for mye seileerfaring hadde kjøpt båt i vinter, og hadde nå hadde seilt hele veien til Portugal med Middelhavet som mål.

Mens de andre båtene vi hadde møtt i Oeiras dro direkte til Marokko, seilte jeg sammen med Landkrabbene 25 mil i retning sør-øst. Vi endte opp i en liten vik like ved Sesimbra som vi alle var enige om var det flotteste stedet vi hadde sett hittil. Det lignet veldig på det vi hadde sett av bilder fra Thailand. Vi var veldig fornøyd med å bare ha seilt i tre måneder og kommet til Thailand.

 

Middagen denne kvelden ble wok bestående av alt begge båtene hadde i kjøleskapet. Etter middagen satt vi entusiastiske og spilte det nye strategispillet, Magic, som Tobias hadde kjøpt.  Vi koste oss i flere timer med spillet og noe godt i glasset.

 
Neste dag hadde gutta planlagt å dykke i huler, mens jeg hadde tenkt at det holdt å plaske litt i området rundt båten og overvinne hai-skrekken, sakte, men sikkert. Etter å ha fått roen på pustingen gjennom snorkelen, som i den første halvtimen i vannet kunne minne om hyperventilering, skulle jeg på dypere vann. Jeg elsker å bade og snorkle, men jeg er så redd for hai og andre skapninger at jeg klarer ikke slappe av. Og når pustingen skjer gjennom et 15 mm tykt rør gjør det ikke saken så mye bedre.

Jeg bestemte meg for å legge igjen frykten ved båten og ble med å snorkle og fridykke borte ved noen huler. Jeg elsket tilværelsen, og med god beskyttelse fra gutta, svømte vi rundt i flere timer.

 

Senere bestemte vi oss for å bestige fjellene vi var omringet av. Joggesko og shorts. Første topp var besteget og FOR en utsikt! Der nede lå båtene våres ankret opp i verdens flotteste bukt midt i ”Thailand”. Vi konkluderte med at utsikten måtte være enda flottere på neste topp og gikk videre oppover. Vi endte opp på en byggeplass. "Hva med der borte da?" Rundt neste fjelltopp burde vi ha god utsikt til solnedgangen, havet og båtene. På veien dit begynte stien å bli mer og mer sammengrodd og buskene på hver side bestod kun av stikkebusker. En time senere hadde vi alle blodige lår og legger da vi ankom klippen vi hadde siktet på. Seiersbilde ble tatt og en velfortjent kjeks-pause ble nytt sammen med solnedgangen.

 

Da mørket hadde senket seg tente vi bål på stranden inni en svær hule. I tillegg fyrte vi opp et lite bærbart gassbluss som vi stekte grillspyd og hjemmelagde hamburgere på. Godt selskap, mat, stjernehimmel og bølgebrus i vårt portugisiske Thailand. Det er sånn som dette jeg har sett for meg at turen skulle være.

 

Lykkelig og varm i hele kroppen.

 

 

After a few days in Oeiras with card plays, beach parties and enjoying the feeling of being done with stressing, I finally felt that my adventure had started.

 

I had been in contact with Sigurd and Tobias AKA "Landkrabbene" (Land crabs) since Amsterdam, but with my trouble piling up delayed me giving them a considerably head start. Finally I had managed to reach them.

 

Without that much sailing experience, they bought the boat and sailed all the way to Portugal with the Mediterranean as the target. While the other boats we had met in Oeiras went directly to Morocco, I sailed with Landkrabbene 25 mil south-easterly. We ended up in a small cove close to Sesimbra that we all agreed was the most beautiful place we had seen so far. It looked really what we had seen on pictures from Thailand. We were very happy to just have sailed for three months and come to Thailand.

 

The dinner that evening was wok put together with ingredients from the fridges in both boats. After the dinner, we sat enthusiastic and played Magic, the new strategical game Tobias had bought. We sat for ours enjoying the game and a good drink.

 

The next day the guys planned to dive in the caves, while I planned to splash around the boat and overcome my shark-horror slowly but surely. After gaining tranquility of breathing through the snorkel, which in the first half hour in the water reminded me of hyperventilation, I was going in deeper water. I love to swim and snorkel, but I'm so afraid of sharks and other creatures that I cannot relax. And breathing through a 15 mm thick pipe does not make it any better.

 

I decided to leave my fear of sharks behind and joined the boys freediving in the caves. I loved it and with good protection from the guys we swam around for several hours.

 

Later we decided to climb the mountains we were surrounded by. Sneakers and shorts.

The first peak was climbed - and what a view! Down there were the boats, anchored in the world's finest bay in the middle of "Thailand". We concluded that the view had to be even more impressive at the next stop and proceeded upward, ending on a construction site. "What about over there then?" Around the next summit, we should have a good view of the sunset, the sea and the boats. On the way there the path began to become more and more overgrown with thorns on each side. An hour later we all had bloody thighs and legs and arrived the cliff we had aimed for. The victory photo was taken and a well-deserved biscuit break was enjoyed together with the sunset.

 

As darkness had descended we made bonfires on the beach inside a huge cave and fired up a small portable gas burner and fried skewers and homemade burgers. Good company, good food, starry night and the waves crashing on the beach in our Portuguese Thailand. It's like this I've imagined that my trip would be.

 

Happy and warm throughout the body.

Please reload