Historier fra Marokko: Taxi

December 25, 2016

For English, see below

 

Det spennende med Marokko er at til og med en taxitur kan være en opplevelse. Jeg har ennå ikke sittet i en eneste taxi hvor bilbeltet fungerer. Tre-sekundersregelen gjelder tydeligvis ikke og det fins ikke vikeplikt. I hvert fall ikke noe jeg forstår meg på.

 

- Vi satt oss inn i en taxi og jeg spurte hvor mye det kostet å kjøre oss til nærmeste supermarked (for man må nemlig spørre på forhånd for å unngå å bli lurt.) Han så bak på meg med et glimt i øyet og sa: ”You can decide the price, my friend.” Jeg prøvde å være morsom tilbake og svarte ”This is the cheapest taxi ride I’ve ever had!” Han syntes ikke det var noe morsomt og la blikket stivt på veien foran seg. Så byttet han melodi på den 138 spor lange CD’en sin til ”Life is life”, og det ble en lystbetont, flerstemt allsang fram til supermarkedet. Da vi var framme ga vi han 20 kroner og han så svært fornøyd ut.

- Etter en lang busstur fra Fez tilbake til Rabat klarte vi å gå av på feil busstopp. Vi ante ikke hvor vi var, og i det øyeblikket jeg tenkte ordet ”taxi”, så stod det en gammel mann foran oss. Han hadde briller så tykke som bunnen på en Ringnes-flaske og som så ut som om han hadde rømt fra et eldrehjem: ”Taxi?”, spurte han. ”Ja takk!” Jeg spurte hvor mye han skulle ha for å kjøre oss til marinaen. Uten å nøle sa han at han skulle ha 80 kroner. (Reisetips nr. 2 i Marokko er at man alltid kan prute på prisen man blir tilbudt.) Etter å ha betalt alt fra 6 til 20 kr for en taxitur var denne prisen altfor stiv. Jeg tilbudte denne mannen som så ut til å komme fra hvilken som helst Harry Potter film at han kunne få 40 kr for turen. Taxi-sjåføren, som er minst et hode lavere enn meg, mister helt interessen og stiller seg nå på tå for å speide etter andre turister som kunne tenke seg å betale 80 kr for en tur i taxien hans. Vi skjønner at diskusjonen er over og begynner å spasere bortover den endeløse motorveien uten å riktig vite hvor den ender. Etter å ha gått i 5 minutter kommer det kjørende en skranglete minivan, tydelig inspirert av en VW-hippiebuss fra 80-tallet. Ut av vinduet henger mannen med de tykke brilleglassene og ser oppgitt på oss. ”You can not walk around here! Okay, you can pay 60.” Fornøyd med forhandlingen stiger vi inn i hans van som er dekket med tepper i taket, blomsterkranser rundt alle kroker, og så mye dill-dall det er plass til hengene ned fra speilet. Etter alt for mange fartsdumper og ikke en antydning til fjæring i bilen kom vi oss til slutt helskinnet fram til båten.

 

 

 

What is exciting with Morocco is that even a taxi ride can be an exciting experience. I have not yet been in a taxi in with functional seat belt. The normal three-seconds rule for keeping a safe distance to the car in front of you, applies obviously not and there is no right of way. Certainly not in a way that I can understand.

 

- We went into a taxi and I asked how much it cost to drive us to the nearest supermarket (for one must in fact ask in advance to avoid being cheated.) He looked at me with a twinkle in his eye and said: "You can decide the price, my friend." I tried to be funny back and replied "this is the cheapest taxi ride I've ever had!" He did not think this was funny and fixed his eyes on the road ahead. Then he switched melody on the 138-track long CD's to "Life is life", and it became a pleasurable, polyphonic singing all the way to the supermarket. When we arrived, we gave him 2 € which he seemingly was very happy with.

 

-After a long bus ride from Fez back to Rabat, we managed to get off at the wrong bus stop. We had no idea where we were, and in the same moment I thought the word ”taxi”, an old man stood in front of us. He wore glasses as thick as the bottom of a brown beer bottle and looked like he had escaped from a retirement home.  "Taxi?", he asked. “Yes, please!” I asked how much he would take to drive us to the marina. Without hesitation, he said that he would have 8 €. (Travel advice no. 2 in Morocco is that one can always bargain over the price you are offered.) Having paid anywhere from 60 € cents to 2 € for a taxi ride this price was way off. I offered this man, who seemed to come from any Harry Potter film, that he could have 4 € for the trip. Taxi-driver who is at least a head shorter than me, lost completely the interest of us and turned his back to us, tiptoeing scouting for other tourists who would like to pay 8 € for a ride in his. We realize that the discussion is over and starts to walk along the endless highway without knowing where it would end. Having walked for 5 minutes, a rusty minivan, clearly inspired by a VW-hippie bus from the 80s. Out the window hangs the man with the thick glasses and look stated on us. "You cannot walk around here! Okay, you can pay 60.” Satisfied with the negotiations we entered his van covered with blankets in the ceiling, garlands around every corner, and lots of knick-knacks hanging from the rear view mirror. After too many speed bumps and not a hint of suspension in the car, we finally arrived unscathed to the boat.

Please reload